Velkommen til Friluftshund.net- friluftsliv med hund og naturglede
- Dato: 15.9- 22.9 2008
- Sted: Svenske fjell og vidder, Sverige
- Hva slags aktivitet: Jakt og hygge til fjells
- Jaktvenner Tove, Tjappo, Lise, Bjørn og Richard
- Hvordan var det: Lærerikt og gøy å komme seg ut på skikkelig jakt med Rex.
- Jobbe videre med: Grunndressuren, avstandsitt og apport. Bedre kondisjon på Rex neste år og jeg må komme meg litt til skytebanen for å øve;)
Kjappe fakta
- For flere bilder fra jakta 2008, se i bildegalleriet.
Jakta 2008
Svenske vidder med 4 spreke voksne, en student og to sprelske og jaktklare settere. Jakta 2008 skulle bli året der både Rex og Tjappo fikk sin første fugl, og der jeg virkelig fikk vært fuglehundfører i høstfjellet. Opplevelser som ga mersmak.
12.- 22. september var jeg og Rex på jakt i Sverige til den sagnomsuste jakthytta til mamma og pappa i sverige fra de siste års jakt. Med oss på turen hadde vi mamma, pappa, Tjappo og tante Tove og onkel Richard som hadde tatt veien helt fra Voss på vestlandet for å bli med oss til de svenske fjell. Ferden startet med at alle møttes på campingen i Norge for en overnatting der før vi reiste videre innover i Sverige dagen etter. Vel framme i Sverige ble det handling av mat for uka etterfulgt av en ambisiøs ferd innover svenske skogsbilveier. En ferd som endte med at Richard måtte få nytt dekk på bilen sin. Men vi kom oss til slutt frem til en koselig hytte bestående av ett rom og sovehems. Skikkelig hytte med andre ord! Og som seg hør og bør på en idyllisk svenskejakt: utedoen hadde utsikt til hele jaktterrenget:)
Vi hadde totalt 5 aktive jaktdager med variabel innsats fra Rex sin side. Vi startet første dagen med ti timers mars, og som den smartingen jeg er hadde jeg med meg nye jaktstøvler. Det resulterte i en etterhvert svært sår ankel og dyktig halting rundt i fjellheimen resten av jaktuka. Rex jobbet godt denne dagen men kom ikke i noen ordentlige situasjoner der han fikk vist sinn kunnskap og dyktighet som jakthund. Men Rex har fortsatt godt søk med stort sett god kontakt hele veien. Han går stort ut, så det hender vi må dra litt på leting. Men Rex har en helt egen tendens til å finne tilbake til oss i det vi begynner leteaksjonen. Er ikke bare, bare å ha en løs setter til fjells man må følge godt med for å få med seg hvor hunden løper.
Dag to av jakten ble den store gulldagen for meg og Rex, den første fuglen for Rex i den Liumske familie falt. Med meg som hundefører tok Rex en strålende stand før han på min kommando reiste fuglen og satte seg da fuglen flØy. Pappa traff blink, selv om vi først trodde han ikke hadde truffet. Men Rex fortsatt frem i buskene og der lå det en varm, nyskutt rype. Stolt hund og hundefører da ja. øynene på Rex poppet omtrent ut av hodet på han der han fikk lukte på rypa si, ingen tvil om at dette er en fuglehund nei. Hadde det vært opp til Rex hadde han spist rypa der og da, men heldigvis fikk vi lurt den ned i sekken før han fullførte den tanken. En flott dag til fjells som også endte med at Tjappo sine første fugler også ble felt. Tjappo følte at han måtte være litt bedre enn onkel Rex, så han dro like godt opp ett helt kull hvorav tre ryper datt i bakken for pappa og Richard sine hagl. Og Tjappo var om mulig enda stoltere av seg selv enn det Rex var over sin innsats.
De neste dagene på jakta ble det dårligere med fugl og fokuset ble flyttet litt fra å finne fugl til hundene og over til å finne fugl til meg. Jeg og Richard tok turen opp på fjellet for å drive støkkjakt på fjellrype. Det var også her dårlig med fugl, men jeg fikk ett par situasjoner der skudd ble fyrt av, men dessverre uten treff. Hadde nok vært tjent med litt øving på skytebanen før jakta, så det får vi prøve å få til neste år igjen.
Med fugletomme dager og etterhvert en sliten jakthund dalte gradvis motivasjonen til Rex og vi hadde ett par dager der bading i myrdammer, markering på busker og spising av krekling var mer interressant enn å løpe fjellet rundt i Rex sine øyne. Men på tross av ett par dager med dårlig motivasjon og litt varierende innsats kom nå Rex i ett par fuglesituasjoner, dessverre valgte han å løse ut disse på egenhånd uten å samarbeide med oss. Jeg velger å skylde på gleden av å omsider finne fugl i ett ellers fugletomt terreng...
Rex ble også sårbeint de siste dagene av jakta, så det ødela nok også litt for motivasjonen hans. Her må jeg ta selvkritikk for dårlig poteherding, må sette inn mer innsats her og på kondisjonstrening før neste jaktsesong tror jeg. Men potesokker er en vidunderkur i vonde tider, nest siste dagen av jakta var Rex skikkelig sårbeint og alle labber ble smørt og påsatt potesokker, og for en effekt det hadde. Fra en halv dags sosing og tasling satte Rex etter lunsj av sted med ny giv. Utrolig morsomt å se hvordan Rex for hvert steg økte tempo og oppdaget de positive sidene med potesokker (vanligvis synes han de bare er ekle å ha på bena), stegene ble lengre og lengre, tempoet høyere og høyere før vi bare s Rex som en oransje liten prikk i det fjerne. Litt vel stortgående kanskje, men gleden Rex viste av å få på seg potesokker var vel verdt en hund som løp halve Sverige rundt før han kom tilbake:P
Jakta 2008 var en lærerrik og nyttig opplevelse som ga meg og Rex noen pekepinner for veien videre. å finne noen å trene med slik at vi kan få på plass mer dressur tror jeg blir viktig. Videre trenger kondisjon og poter litt bedre forberedelser, men alt i alt kan jeg oppsummere jakta som en spennende og god opplevelse.
Og akkurat det tror jeg sannelig Rex er enig i også. Han ligger i skrivende stund ved siden av meg og drømmer, montro om det er om svenske fjell og velduftende ryper?