Sigrid
Sigrid er den halvgale og halvseriøse studenten som prøver å drifte denne siden ved siden av hundetrening, studier, turer, kjæresten (som forøvrig synes jeg er best i verden, etter seg selv:P), venner og alt annet tiden min måtte fylles med.
Jeg er født engasjert, positiv, sta og "herlig ærlig" (som min gode venn Victoria så galant sier det). Om jeg brenner for noe eller virkelig har lyst til noe er det sjeldent jeg lar meg stoppe, men på den andre siden så har jeg også tungt for å gjøre ting jeg ikke er motivert for. Jeg er nemlig utpreget lat og selv om jeg har krabbet meg til toppen av Kilimanjaro tross utmattelse lenge før jeg kom dit betyr ikke det at jeg gidder å gå en unødvendig ekstratur med kleshaugen. Da er det bedre og overlesse seg selv første gangen:P he he, vi har vel alle våre positive og negative sider?
Jeg brenner i all hovedsak for tre ting: natur- og friluftsliv, miljø og bærekraft, ett engasjement som bare har blitt styrket mer og mer gjennom mine studier de siste 3 årene.
Hund og friluftsliv kan jeg vel nesten si at jeg har fått inn med morsmelka. Den første hunden i familien kom i hus to år før jeg kom til verden og mamma og pappa har alltid vært noen ihugga friluftsentusiaster og fjellvandrere. Knappe 3 mnd gammel var jeg med på min første multetur, godt festet i bæreselen på mammas mage.
Hytta i Trollheimen har vært fast feriested påske, sommer og høst helt til ungdomsrebellen i meg avsto fra familieferie til fjells. Men det skulle ikke gå mange årene før jeg igjen fant veien tilbake til mitt rette element...
Hundene ble tidlig mitt ansvarsområde når det kom til foring og smålufting og jeg var tidlig med på grunntrening av pappas sprelske jakthunder.
Jeg er opprinnelig fra Oslo, men etter videregående følte jeg behov for å gjøre noe nytt og søkte meg langt vekk fra byliv og urbanisering. Jeg flyttet likegodt til Finnmark for å gå ett år på Øytun folkehøgskole i Alta. Her hadde jeg ett fantastisk år på vidda med utrolige naturopplevelser, tøffe utfordringer, søte valper og en utrolig lærerrik tid i hundegården. Gikk friluftsliv- hundekjøring og jeg kan med hånden på hjertet si at det året er en av mitt livs beste ideer (og de som kjenner meg vet jeg har mange av dem). Hadde ett helt utrolig år og jeg anbefaler alle ett år på folkehøgskole.
Om jeg kanskje hadde glemt litt av naturens gleder igjennom "ungdomsopprøret", ble iallefall suget mot naturen og den sterke følelsen av å høre til den vekket til live og styrket veldig av året i nord. Det var ingen tvil i mitt hjerte, naturen var stedet livet mitt skulle tilbringes. Derfor begynte jeg på en bachelorgrad i Utmarksturisme (nå Natur- og økoturisme) ved Høgskolen i Hedmark, avd Evenstad. Her tilbragte jeg ett år blant skog, ulv, bjørn, elg og jegere med natur, friluftsliv, bærekraft og forvaltning på menyen. Videre herifra gikk veien til Lillehammer for to år før jeg våren 2009 fullførte bachelorgraden min ved Evenstad med en bacheloroppgave om hvordan reisende ble påvirket av stedene de reiser til.
I år har jeg forvillet meg helt til sørlandet for å tilfredstille litt av min internasjonale og globale nysgjerrighet før jeg neste år mest sannsynlig tar en eller annen natur/ miljø/ bærekraft master, da jeg har funnet ut at det å jobbe med, og for, en bærekraftig utvikling av samfunnet vårt virkelig er noe jeg vil bidra til. Naturen er for viktig til å la den gå til spille.
Jeg har gjennom studiene og opplevelsene fått en stadig sterkere tilknytting til naturen og selv om hundetrening, lydighet, jakt, språk/ kommunikasjon, metoder og annet knyttet til hund og hundesport er spennende, er det, og vil det nok alltid være, som turkamerat og felles naturvenn Rex og kommende hunder kommer til å fungere. Ingenting slår å sitte under en blinkende stjernehimmel ved ett sprakende bål og dele gleden over enkeltheten, stillheten og de gode historiene med venner mens den lodne pelsen kryper inntil.
Dette er min komplette lykke, hadde det vært enklere å få til hadde jeg gjerne levd i skogen eller til fjells hele året, hele tiden:)