Velkommen til Friluftshund.net- friluftsliv med hund og naturglede

Feginsbrekkas Rex

• Om Rex
• Resultater og mål
• Bilder
• Hundevenner

Rex er den store helten på denne siden. Han kom springende inn i livet mitt med en stor, frossen hestemøkk i munnen en kald vinterdag i februar 2007. Med sitt rolige og tilbakeholdne vesen forkledd som ett raggete ullteppe sjarmerte han kjapt de fleste i senk og etter godt og vel 2 ukers prøvetid tok vi en siste tur til Kvebergsøya i Folldal og den 10/3-07 ble Rex offisielt min.

Rex vil nok av mange (meg inkludert) bli omtalt som noe sær. Innendørs ligger han stort sett der det er minst mulig folk, bråk og varme. Ytterst i gangen eller innerst i ett hjørne er gjerne ypperlige soveplasser. Rex har også en forkjærlighet for rot og finner han noe som egentlig ikke hører hjemme på gulvet kan du nesten være sikker på at han tester ut om det er noe som kan ligges på. Permer eller klær, begge dele er like bra. En egenskap som var spesielt praktisk da jeg skulle flytte fra Lillehammer og prøvde å sortere ting i hauger for å få oversikt... Rex har sjeldent vært så urolig innendørs der han sprang fra haug til haug.
Rex er også litt for smart for sin egen kropp, dvs hodet hans veier såpass mye at ved første anledning finner han noe å legge det. Det være seg ett kne, en sofakant, en sko, en tøffel, en dørterskel, en vedkubbe... ja, du skjønner tegninga...

Men hvor enn så sær han er innendørs er og blir han en herlig kar, som på tur våkner til liv for fullt. I det han hører båndet rasle i gangen kommer han springende med en logrende hale, klar for etthvert friluftseventyr. Som turkamerat er han i grunn ganske så ypperlig. Han er svært sikker på foten og kommer seg opp og frem overalt, bratte fjellskrenter, våte myrer eller tørr lyng forseres like enkelt. Og nå som han etterhvert begynner å lære seg betydningen av "vent", "stopp" og "bak" har vi snart fått på plass den perfekte turkamerat. Rex har blitt en dyktig kløvhund, men tross (tidvis) iherdig innsats fra meg har han enda ikke blitt noe særlig til trekkhund å skryte av. Han drar meget godt når han først drar, det er bare det at han skal tisse/ lukte/ smake/ undersøke så mye på veien at det blir velddig ujevnt. Og så er han jo litt lat som sin eier, så unødvendige anstrengelser som å trekke ett menneske opp en bakke unngår han jo helst om han kan.

Rex har, som seg hør og bør for en fuglehund, en stor forskjærlighet for flaksende ting med fjær. Med en gang en av disse oppdages kobles alt annet ut og Rex er kun over på "fuglemodus". Rex var vel så godt som udressert når jeg fikk han og han er vel ikke så mye mer enn semi- dressert nå heller, men han har etterhvert fått utviklet selvtilliten sin og med det har han fått ett stortgående og flott søk. Han holder stort sett god kontakt, selv om det hender han forsvinner litt lenge, og fester stand. Hvor lenge han står derimot er varierende. Står han til vi kommer opptil han er han mer eller mindre rolig i oppflukt og skudd (iallefall den ene gangen jeg har vært med på at det ble skutt for han), men løser han ut seg selv kan han fort ta seg en liten runde...

Alt i alt er Rex en ganske bedagelig og snill herremann. Rolig som gulvteppet i hus og ivrig som fossen på tur. Han er med sitt medgjørlige og omgjengelige vesen og kalde hodet den perfekte studenthund og en ypperlig førstegangs hund.